Tangotime!

Skrevet av Kristin

Vi er fortsatt i Buenos Aires og nyter livets late dager. Sist mandag besokte jeg bydelen La Boca med Chris som jeg ble kjent med i Rio de Janeiro. Bydelen er kjent for bygninger i regnbuens farger, og argentinere som danser tango i gata. De fleste gatene er det best aa holde seg langt unna, ellers risikerer man aa bli skutt for et par sko. Det er noen faa gater som er trygge for turister, og dermed ogsaa veldig turistifiserte. Men atmosfaeren der var god, og alle fargene gjor bydelen til "a happy place".

Tirsdag tok jeg mot til meg og dro til frisoren. Under 400 kroner for klipp og farge paa en av de dyreste frisorsalongene. Jeg kom og spurte resepsjonisten om det var noen som snakket engelsk, "mas o menos" (mer eller mindre) fikk jeg til svar for hun naermest dyttet meg opp i andre etasje hvor jeg ble introdusert for ei eldre dame som ikke kunne et ord engelsk. Brun er ikke en del av mitt fabelaktige spanske vokabular, saa jeg var tre smuler bekymret for at hun misforstod og farget det svart. Deretter ble jeg introdusert for en homofil argentiner med engelskkunnskaper paa apekattnivaa, i tillegg var han prikk lik Russel i "Rules of engagement", noe som ikke hjalp paa bekymringene mine. Men homofile frisorer vet hva de gjor, saa jeg lever fortsatt.

Onsdag hadde vi norsk jentekveld med argentinsk biffmiddag, tangolesson og tangoshow. Silje, venninna til Mari, er og i BA, saa vi joinet henne og tre andre norske piker. Det var merkelig aa snakke norsk en hel kveld, tankene mine er paa engelsk for tiden, men vi hadde det veldig hyggelig :) Tangokurset laerte oss kun grunnsteget, og tangoshowet var mer et syngeshow med tango, enn tangoshow med sang. Jeg var skuffet, Mari syntes det var veldig bra.

I gaar startet jeg dagen med aa dra til den Japanske hagen med ei hyggelig jente fra Marokko som bor paa hostellet. Hun er et vandrende leksikon og har laert seg det som er aa vite om Buenos Aires, saa det ble en laererik utflukt. Den japanske hagen var fin, men skuffende liten. Deretter dro jeg paa tangolesson med Chris, Jason, Michelle og Renee som bodde paa samme hostell som oss i Rio. Etterpaa var vi gira paa mer dansing, og dro til et utested med tangolesson etterfulgt av livemusikk. Det var veldig bra. Argentinerne der rettet paa "teknikken" min, og jeg fikk beskjed om aa bevege fottene mine mer grasiost, og mindre som en elefant. Saa naa danser jeg tango som en hund :)

Godt nytt år!

Mye har skjedd siden sist jeg lot høre fra meg. Arktismagnus har påpekt at det kanskje begynte på bli på tide med en oppdatering. Så nå kommer den :)

Jeg har begynt å studere industriell økonomi og teknologiledelse på Gløshaugen i Trondheim, og trives veldig godt med det. Det er mye stress i perioder, men som Winston Churchill en gang sa: "if you're going trough hell, just keep going". Jeg kunne ikke tenkt meg å studere noe annet, og føler at jeg har havnet på rett sted. Jeg jobber fortsatt på Brundalen sykehjem og har turnus hver tredje helg. Det er godt med et lite avbrekk fra studie fra tid til annen og jobben er en fin måte å få tankene over på noe helt annet.

Jula gikk mest med til jobbing, men nyttårshelga hadde jeg helt fri. 29.12 - 01.01 var det nyttårstreff på IMI Stølen for øytunkullet 06/07. Vi var litt over seksti stykker og dagene gikk med til å stå på ski i bakken og teste ut curling. Jeg hadde glemt hvor gøy det er å kjøre telemark og er nå på jakt etter et par gode telemarkski. Det blir virkelig ikke den samme kjøreopplevelsen med fjellskiene mine. Det var veldig hyggelig å treffe igjen alle sammen.

Jeg håper alle har hatt en fredfull julefeiring og ønsker dere alle lykke til videre i år 2008!

Sommer er herligt!

Jeg lever et bekymringsløst liv for tiden. Dagene går med til å jobbe, treffe venner, trene og nyte finværet når det titter fram. Her i heimen skifter vi ut alle vinduene, så å sove lenge om morningen er umulig. Jeg har vært eksamensvakt på Sverresborg ungdomsskole, også har jeg hatt noen vakter på Brundalen sykehjem. Det er mye mer slitsomt enn jeg hadde trodd, og mye å sette seg inn i av rutiner og de enkelte pasientenes behov. Men utfordringer liker vi og jeg trives godt. Et par øytuntreff har det vært og når de spreke sykkelbabsen og -boysen hadde hviledag i bartehovedstaden. Mia var på besøk sist uke, og i morgen skal jeg treffe Ingunn som er på besøk hos Therese. Jeg gleder meg!

Mari min fylte 20 år den 16. juni! Gratulerer med dagen som var jenta mi. Jeg koste meg masse på bursdagsvorset ditt :)

Et helt vilt år!

Da er øytunåret over. Et helt vilt år, på alle måter. Det er trist og vemodig, samtidig som at det skal bli godt å komme seg videre. Jeg savner arktishumoren, å tenne bål, turene, bæskades, påfunnene om natta og min kjære far og min lillebror. For tiden skjer det ikke så mye siden alle er travelt opptatt med skole og eksamener. Jeg traff igjen Sandy, Anja, Ane og Therese fra arktis i byen på fredag. Det var maks koslig. Gjett om jeg savner dem enda mer nå...

Jeg har fått meg leilighet på Ila og skal bo med fire andre. Leilighetskontrakten er underskrevet og jeg gleder meg til å flytte inn i juli! Ellers så skal jeg jobbe på sykehjem i sommer og stå stand for øytun på skjærgårds. Nå har sola tittet fram og, så da blir det vel piknik i nærmeste fremtid. Om bare jordbærene kunne bli billig snart!

Påske og tur til Svalbard

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Mye har skjedd siden sist, så dette blir et kort referat fra det viktigste som har skjedd. I påska var jeg først på fellestur med en gjeng fra skolen, deretter skulle jeg bestige åtte topper med Fredrik og Øystein, men på grunn av mye vind ble det med Komsa og Raipas. Så da haiket jeg til Karasjok med Helene og Ingrid hvor vi bodde en gjeng i huset til tanta til Simen i klassen. Det var maks kos =) Der gikk dagene med til å slappe av, nyte sola og dra på trippelkonsert med Tungtvann, TNT og Intrigue som er et samisk heavyrock band. Skoyskoyskoy!

Den 13. april reiste jeg til Longyearbyen med klassen. Vi startet vandringen dagen etterpå og var ute i Guds frie natur i ti herlige dager. Målet var Fridtjofhavna med fuglefjell og den nydelige Fridjofbreen. Etter et par dager kom vi inn i Reindalen som strekker seg sør-vestover mot kysten.

Etter et par dager kom vi inn i den gedigne Reindalen som strekker seg sør-vestover mot kysten. En utrolig vakker dal omkranset av majestetiske fjell som en ikke kan finne maken til andre steder. Etter hvert som vi nærmet oss Van Mijenfjorden og kysten fikk vi se mye sel på isen. Det finnes mange fangsthytter på Svalbard og en av dem er Camp Morton. Der har faren til Anja bodd alene i 16 måneder da han var ung.
I Fridtjofhavna låg vi tre netter i basecamp og slikket sol. Dagene ble brukt på vakre fuglefjell, fangsthytter, speiding etter isbjørn og rolige dager rundt ”havneområdet” og breen. Ingen isbjørn ble observert, men vi fikk etter hvert beskjed om at en veldig(!) stor isbjørn hadde krysset sporene våre et par km fra leiren bare få timer etter oss. På Kapp Schollin fikk vi se to store hvalrosser, noe som er et mer sjeldent syn enn hvalross.

På turen ble klokka lagt bort og vi levde istedenfor i takt med naturen. Det var deilig å ta pause når vi var slitne og spise når magen sa fra istedenfor når klokken sa vi måtte. Vi levde bokstavelig talt under mottoet "det nytter ikke stresse". Vi stod som regel opp i åttetiden, spiste lønsj mellom tre og seks og spiste middag mellom klokken tolv og to på natten. Det er midnattsol fra og med 19.april på Svalbard, så det var vanskelig å skilne mellom dag og natt. Vi var utrolig heldig med været stort sett hele turen. Sol så godt som hver dag, god temperatur om dagen og 15-25 minus om kvelden og natta.

De siste dagene fortsatte som før, med strålende vær, vakker natur, isbjørnspor, polarrev og et rikt fugleliv. Vi fikk et nært møte med både svalbardrein og svalbardrypa som er svært nærgående i forhold til fastlands-Norge. Etter ni netter i telt ankom vi Lonyearbyen og alle fikk en etterlengtet dusj før en smakfull hamburgertallerken eller fiskesuppe på ”Huset”.

Jeg ankommer Værnes i halv sju tia på kvelden mandag 14. mai. Gleder meg masse til å se dere alle igjen ;D

Bilder kommer etterhvert...

Varmen melder sin ankomst

Vi har hatt påskevær en god stund nå. Sola har skint og gitt varme til oss forfrosne øytunere. Men nå har regnet valgt hilse på. Slaps - ekte trøndervær med andre ord. Jeg vil ønske besten gratulerer med dagen som var den attende mars, og morfar som fylte år den tjuesyvende mars. Glad i dere.

Jeg kom hjem fra Finnmarksløpet sist lørdag. Det var artig å være en del av Europas lengste hundeløp; se hvordan konkurransen er organisert og hvordan hundekjørerne takler kombinasjonen av lite søvn og høy fysisk aktivitet. Selv om det ser veldig idyllisk ut å stå på sleden, er det mye slit med hunder som nekter å gå og dårlig føre. I gjennomsnitt sover hundekjørerne som er i teten to timer dagen. Mine oppgaver var først og fremst å ta imot spannene da de kom inn og å lede dem dit de skulle stå, hjelpe spannene ut av check pointet, rake halm og svare på spørsmål. Det måtte alltid være noen på vakt, tjuefire timer i døgnet, så det ble ikke så mye søvn på oss heller. Harald Tunheim som er læreren på hundekjøringslinja på skolen, vant løpet i fjor, og i år kom han på tredjeplass.

Fra tirsdag til onsdag arrangerte skolen vintermikstur for at vi skal få muligheten til å oppleve hvordan det er å gå en av de andre linjene. Vi måtte da velge en annen linje enn vår egen, så da valgte jeg hundekjøring. Turen var knallbra. Vi hadde ikke hundespann til alle, så vi byttet mellom å kjøre slede og å gå på ski. I tillegg hadde vi med fire valper som vi snørekjørte med. Å ha med hund på tur er skikkelig kos. Vi sov i furuskogen, rene bålparadiset. På kvelden sagde vi like gjerne ned et helt tre og lagde et skikkelig stort bål. For ikke å bli stekt måtte vi sitte nesten en halvmeter i fra. Da natten begynte å krype inn på oss var det bare å rulle ut soveposen og sove under åpen himmel. Finnes ikke noe bedre =)

I går kom jeg hjem fra femdagers-tur med klassen. Sola strålte og det var muligheter for både toppturer, snørekjøring og pilking. Vi lå to dager i base camp, resten av tiden var vi en klasse på vandring over fjellet. Vårtegnene var tydelige og flere steder var det lyng så langt øyet kunne se. Men ingenting er umulig for arktis. Med labyrintgåing og litt pulkbæring kom vi fornøyd fram til Stabbursnes. Jeg minner om at det blir lagt ut referat og bilder fra alle turene på http://oytun.no

Hei folkens!

Ikke lenge siden sist for en gangs skyld. Nå har frøkna her vinterferie =)

Fra onsdag til lørdag i forrige uke var klassen på tur i Vesterelvdalen. Vi hadde med oss tjuetre hunder fordelt på fire spann, så vi fikk prøve å kjøre hundeslede over Finnmarksvidda. Knallartig! I tillegg drev vi med snarefangst. Vinden tok tak i den ene snara mi, så rypa hadde bare vandret gjennom uten å bli fanget. Typisk! Noe må jeg jo skylde på når jeg ikke fikk noen fangst... Det var en del vind og rundt ti kalde. Sola tittet fram, det samme gjorde stjernehimmelen.

På lørdag reiste klassen hjem. Men siden buss er for pingler valgte Magnus, Anja og jeg å være igjen. Vi overnattet på samme sted nok en natt for deretter å begynne ferden over vidda mot Øytun. Det var en strabasiøs og lærerik tur. På søndagen hadde vi knallvær med strålende sol og litt vind på fjellet. Vi sov i en liten gamme, men vi var enige om at det ikke er den samme kosen som med telt. Den andre dagen gikk vi opp på fjellet igjen. Det blåste opp og vi fikk sterk kuling. Det var vanskelig å orientere, og etter en stund visste vi ikke hvor vi var. Så da gikk vi mot nord og satset på at det gikk bra. Det gjorde det! Vi kom oss ned i skogen igjen hvor vi satte opp teltet og kosefyrte så mye i innerteltet at det begynte så smått å regne i ytterteltet.

Neste dag var det opp klokken sju og klokka ti var vi avgårde igjen. Sola var med oss nok en gang og det viste seg at vi hadde kommet lenger enn vi hadde trodd. Men å komme seg ned fra fjellet var ikke lett. Noen steder var det så bratt og kronglete at vi måtte bære ned sekkene og skiene, for så å gå opp igjen og hente pulken. Magnus koste seg med å finne "trygge" steder å gå ned. Ekspedisjonskaren vår han. Savnet etter en god varm dusj og myk seng var stort, så vi valgte å gå i ett til vi var fremme på Øytun. Klokka tolv om natten rundet vi svingen inn til tunet. Turen var tipptopp. Det er noe eget med å være en vennegjeng alene på fjellet. Bare oss og naturen. Finnes ikke noe bedre.

Nå er det Finnmarksløpet som står for tur. Jeg skal være funksjonær og hjelpe til på ulike check points. På lørdag skal jeg være med og handle hundespannene fram til start. Følg med på tv-en, kanskje jeg dukker opp ;)

Bildeglimt fra vinteren i Alta

Vi har utekino på tunet...

og nordlys...

og lavvo.

Klar for skitur i lysløypa

Skolen hadde soldag i januar og hilste sola velkommen tilbake på toppen av Raipas.

Maks fornøyd ;D

Eliane storfornøyd som alltid

Antonia og Sina koser seg i "solsteiken".

Kristina ruler på brettet

Nødbivuakken til Urseth og meg. Litt liten?

John Olav og Sandy sin var kanskje en smule større....

Ola viet Hile og meg i ishotellet. Sweet =)

Magnus sjekker ut sakene på det samiske markedet i Jokkmokk hvor vi var på klassetur

Anja, Ane, John Olav og SandySkoledag i Rafsbotn, alpinbakken i Alta Øytun x-games. Bæskades, mitt internat, kom på andreplass!

Sexye Silje - vant beste kostyme...

Sexye meg ;)

Anja har verdens mest sexye dunjakke

Arktis øver seg på skredsøk

På vei mot toppen av Laslettind

Sjekk været på vei opp mot toppen :D

Hele klassen på toppen.
Cecilie Skog og Rolf Bae kom til Øytun og fortalte om ekspedisjonene sine. Her med Arne
Arktis på tur
Kontroll?

Komtroll? leker gammel dame med leddgikt jeg :P
Er det kaldt varmer vi oss hos Arnstein...
Eller over bålet
Lager levegg før lønsjen kan nytes

Lars har fått rype i snara
Pysjamas partey på internatet. Tine, Kathrine og Hilde
Ola og Chroistoffer vrikker hoftene til heftige rytmer ;)