Det heter ikkje eg lenger, nå heter det vi

Jeg har nå vært på Øytun i ti dager, men det føles utrolig mye lenger. Det skjer noe hele tiden, og det er hele tiden nye fjes å plassere. Været er upåklagelig, over tyve grader og shorts til tider, det hadde jeg virkelig ikke trodd før jeg reiste, ikke lærerne heller i grunnen.

Fra tirsdag til onsdag denne uken var klassen min, arktis, på linjetur til et vann som heter Holmvatnet. Vi tok med oss fire polarhunder og stoppet titt og ofte for å plukke blåbær. Kvelden ble brukt til å bli kjent gjennom blant annet å fortelle unormale ting om oss selv. Eivind, stippen, fortalte at han har samlet på brevduer i garasjen sin. Han hadde på det meste 77 stykker. For å finansiere dette gikk han med avisen om morningen. Men i brevduesporten er det slik at for å få best mulig duer så må duene dopes, og inntektene fra avisruta var ikke nok lenger. Så da han begynte på videregående lot han naturen gå sin gang - hauken fikk lov til å ta dem. Siden telt er for pyser sov vi under åpen himmel. Lure meg hadde glemt å legge skoene mine i sekken, så om morningen vandret "godværsskodda" nedi dem. jaja. I tåkevær skulle vi på onsdagen øve oss på orientering, og det måtte jo så klart være min gruppe som gikk feil. Men vi kom da fram til til slutt vi og.


Anja,Therese og Ane i klassen min

Eivind, Magnus, John Olav, Stålmannen (Arnstein) og Simen. Alle fra klassen min.

På torsdag var det ut på tur nok en gang, denne gangen fellestur med hele skolen. Vi busset, og gikk deretter noen kilometer til en hytte skolen eier ved Orrosvatnet. Jeg så reinsdyr for første gang og det lå reinsdyrrevir, -knokler og andre -bein "over alt". På kvelden var det polonese, tafsedans, nei beklager... tossedans het den vel... og ulike ringdanser som stod på programmet. Og grilling såklart.

Fredagen var jeg på buldretur. For de som ikke vet det, jeg visste det i alle fall ikke, så er buldring klatring i fjellvegger som ikke er veldig høye, og uten sikring og slike ting. Klatreskills var det dårlig med hos meg, men artig var det! Jeg satt vel for det meste i blåbærlyngen og fikk en god del naturlig sminke på leppene. Denne kvelden var det Olympic games 2006. Sju land, mitt var Dagiland, konkurrerte om den gjeve gevinsten som var kake på stippehuset. Det var ikke mer enn en konkurranse som skulle til for å få oss til å strippe... Om å gjøre å få den lengste rekken med klær... Vips! så stod man der i undertøyet, bortsett fra en kar da, han hadde kun en buskkvast å gjemme seg bak ;) men ble ikke noe annet enn en andreplass på laget mitt du...

På lørdag var det på tide å gå heimat igjen. Vi vandret over Finnmarksvidda, turen var vel en drøy mil i luftlinje. Vidda var snau så langt øyet kunne se. Med andre ord svært upraktisk da jeg måtte på do. Jeg syntes vidda var ganske så monoton og trist egentlig, men den hadde da sin sjarm den og. Litt senere utpå høsten er det sikkert nydelig med alle høstfargene. Over Helletoppen bar det, og ved Altas største skiferbrudd kom det buss og hentet gjennomsvette og ganske så illeluktende øytunere.


FlytMagnus og Svensken (Adam). Begge to bor på internatet mitt.
Mia og Eliane =)