"Det nytter ikke stresse"

I går kom jeg hjem fra reinflyttingstur. Vi hjalp samefamilien Gaup med reinflyttinga. Det var virkelig en opplevelse. I fire dager sov vi midt i en naturperle. Vi var omgitt av sjøen, sandstrand, alpine fjell, skogen, bekker, vann og blåbær så langt øyet kunne se. Sist vinter bodde det en mann der. Det var kun murrester etter skolen og hus. Bortsett fra noen sommerhus da. På det meste har det bodd to hundre mennesker i naturparadiset. Vi fikk ikke reinen i gjerdet før den siste dagen (fredag), så dagene før det stod vi ganske frie til å gjøre det vi ville. Det ble tid til både fjellrypejakt, blåbærtur, og å besøke samemor og hjelpe henne med å garve skinn. Hun var virkelig ei trivelig dame. Plukket og slo sennagresset gjorde vi og. Det er supert å bruke som isolasjon om vinteren.

Samene er bedagelige vesener. "Ska vi ta ein liten pause ein liten samehalvtime. Det blir fort to, tre tima". tehe. Reinen kom over fjellet på torsdag og på fredag var det bare å springe fra frokosten og hjelpe til med å jage reinen inn i reingjerdet. Skulle tro det var en krysning mellom gjess og gris som sprang forvillet i sirkel, for det var sånn det hørtes ut. Deretter ble de umerkede kalvene merket ved å skjære et merket i ørene deres. Ane i klassen spurte om det gjorde vondt. "æ vet ikkje, æ e ikkje rein, æ har aldri vært det". Kloke ord fra en vis samekar. Vi lærte oss å kaste lasso for å fange inn reinen, både den metoden de brukte og den russiske som ligner på lassokastene i film. Slakte rein gjorde jeg og. Det var i grunnen litt "godt" å rive av reinskinnet fra den døde skrotten. Dyreliket var jo så varmt. Varmt reinsblod må man prøve, men noe godt kan jeg ikke akkurat si at det var. Turen var virkelig innholdsrik. Det var et møte med en annen kultur og levemåte jeg fant fasinerende og bedagelig. "Det nytter ikkje stresse", pleier de å si. Samene har skjønt det de. Det mottoet liker jeg og å leve etter. Til tider til andres frustrajon :P