På vandring i brunbjørnens rike

Mandag den tjuefemte september klokken fire startet ferden til arktis og jakt- og fiske-gutta mot Pasvik. Pasvik ligger helt øst i Finnmark og er verdens nordligste urskog. Stier finnes det nesten ingen av, så her var orienterinskunnskaper viktig. Pasvik er bostedet for nærmere tredve brunbjørner og en stor del av området er nasjonalpark. "Radio pastavika" underholdte oss på bussturen, som tok åtte og en halv time medregnet stopp underveis. Radiovertene våre var våre alle kjæres stipper Eivind og Karen. Da bussen stoppet sa vi ha det til jaktgutta, tok bena fatt og vandret i mørket til vi kom til ei lita koje åpen for alle og enhver. Stjernehimmelen lå som et teppe over meg da jeg svevde til drømmeverdenen.

Tirsdag gikk vi til Ellenvatnet, hvor vi hadde base-camp i to netter. Vi så mye dyrespor og trær som var blitt utsatt for naturlig skogbrann. Noen gikk med friskt mot på jakt på kvelden, mens jeg og de fleste andre gikk til Finland. Vi tisset på Finland, bokstavelig talt :P

Jaktinnstinktet var fortsatt tilstede hos noen på onsdag, mens andre følte for en topptur. Pasvik er ikke det beste stedet for jakt, men Eivind fikk da skutt en orrfugl. Jeg ble med dem som gikk til Treriksrøysa, stedet hvor grensa mellom Russland, Finland og Norge møtes. Reglene der er strenge, og man må for all del ikke peke på Russland, kommunisere med eventuelle russere på den andre sida, eller kaste noe over grensa. Grensenes møtepunkt er merket med en stor varde. Det var svært fristende å springe rundt den, men det medfører en bot på fem tusen norske kroner, så jeg motstod den trangen. På veien så vi en del spor etter den o'farlige brunbjørnen, blant annet bjørnehi og fersk dyrebæsj, men bjørnen lekte gjemsel og den leken vant ikke vi.
På torsdag gikk Anja og jeg opp på Kohlfjellet, den høyeste toppen i Pasvik. Læreren i Jakt og fiske syntes at klassen sin, som er en ren gutteklasse, kunne trenge selskap av det andre kjønn. Så denne kvelden gikk arktis til campen deres. Det skal nevnes at Anja og jeg klarte å orientere oss dit helt alene uten problem til tross for at mørket snek seg innpå oss. Stolt =)

På fredag var det på tide å vende snuten hjem, for de fleste i alle fall. Anja, Sandy, John Olav og jeg hoppet nemlig av bussen ved ei lita bygd som heter Bugøynes. Nå var det høstferie og tid for å utforske Finnmark på egenhånd. Bilder fra turen finner dere på Øytun sin hjemmeside: http://www.oytun.no