Mørket senker seg...

Mørket har begynt å senke seg over Alta, og allerede i femtia må hodelyktene fiskes opp fra sekken. Det har så vidt kommet snø, men lang fra nok til at vi kan spenne på skiene. Det er virkelig en opplevelse når natten er svart som ravnen, stjernene flunkler og nordlyset danser ballett på himmelen. Da er det fint å sove under åpen himmel.

Tursesongen har roet seg ned. Vi har hatt et to dagers fellesskapsseminar og lært om turmat og kulde. I tillegg har det vært mange dager med valgfag, bibelfag for min del. Hver onsdag arrangerer aktivitetsrådet noe gøy på kvelden og en dag i uka er det trim i gymsalen.
Lørdag den fjortende oktober hadde FLYT ansvar for elevkvelden. Kleskoden var sydenturist og de tok oss med på en FLYTur uten like. På programmet stod den selvskrevne FLYT-sangen, dansende ansiktmager og interessante kontaktannonser, for å nevne noe. Svenske pannekaker etterfulgt av milkshake stod på menyen, det var knallgodt!


Bianca, meg og Majliz... ekte engelske sydenturister ;)


John Olav - lurer på hvem som har tafset på brystet hans...


Arnstein, Turid, Adam og Hilde


Sina, Bianca og Ingrid U. Tommelen opp for denne kvelden ja!

Mandag, den sekstende oktober, var tiden kommet for gruppetur etterfulgt av alenetur dagen derpå. Ane, Ingrid U og jeg var temaet. Klassen hadde felles startsted, men ble så spredd i Transfardalen og deromkring. Det hadde regnet i en liten uke og all veden var klissvåt. Vi fikk erfare at det ikke var bare hokus pokus å få skikkelig fyr på et råvedsbål, til tross for tørr never. Men etter en og en halv time var det da varmt nok til at maten kokte opp. Deretter var det bare å krype under gapahuken og spise mens vi hørte regnet tromme på pressenningen.

På tirsdag skilte vi lag etter lønsjen. Jeg likte dårlig å bli overlatt til meg selv. Jeg sang mens jeg orienterte meg fram til der hvor jeg skulle sove, men trygghetsfølelsen fant jeg aldri. Jeg fant fram til vannet jeg skulle sove ved, men kunne ikke skjønne at jeg hadde kommet dit så fort, så jeg vandret videre. Irritasjonen var større enn en smule da jeg skjønte at jeg hadde trasket forbi overnattingsplassen. Jeg fant aldri det vannet igjen. Det var godt å se kjente fjes igjen dagen etterpå. Alene i skogen er virkelig ikke noe for meg.


Ane, meg og Ingrid U klar for tur.


Magnus og Sandy er skeptisk til hvordan det skal gå med meg i den mørke skogen


Isen har lagt seg, vinteren nærmer seg ;D


Orienteringskunnskapene på topp her.


Se så fint bål vi fikk :P svært god varmegrop under gryta mi da.