Skoletur til Russland

Jeg vil starte med å ønske min kjære pappa gratulerer med dagen. Han fylte nemlig år den tjuesjette november. Glad i deg <3 Også vil jeg si mange takk for bamsen jeg fikk av Halle. Alltid koslig med små gavedryss i posten. *hinthint til alle andre* tehe.

Fra den 21. til 27. november var Øytun på skoletur til Russland. I løpet av turen busset vi 300 km tilsammen. Jeg har fått oppleve en annen kultur, fattigdom og innsett at det på ingen måte er synd på oss "stakkarslige nordmenn". Mens vi syter over at vi ikke får innvilget seks timers arbeidsdag, jobber russerne tolv timer dagen for luselønn. Lærerne er strenge, og det er ikke unormalt at skolebarna må gjøre lekser seks timer dagen for å innfri lærernes strenge krav, og det inkludert helgene. Ikke har dem de samme mulighetene for et friår som vi har heller. Deres avsluttende eksamener gjelder kun for det året de blir avlagt. Det betyr at hvis de for eksempel velger å jobbe et år før de tar fatt på videre studier må de ta alle eksamene på nytt. I Norge betaler staten for at jeg skal bruke et år på å gå tur i skogen. Vi har det virkelig grusomt.

Første stoppested var Murmansk hvor vi bodde hos vertsfamilier. Hilde og jeg bodde hos ei som studerte pedagogikk på fjerde året. Hun, som mange andre russere, var overraskende god i engelsk. Hun bodde i en bitteliten blokkleilighet med faren sin. Jeg trodde bygget var urgammelt, men vi ble fortalt at det ble bygd for bare noen år siden. Russerne lever enkelt og lever tjue år tilbake i tid. Kasetter var fortsatt å få kjøpt, og musikken som ble spilt på radioen er den samme som jeg vrikket rumpa til på ÅSveien skoles heftige diskotek. I Murmansk besøkte jeg gymnasium nr. 9, og samarbeid med elevene hadde vi en internasjonal kulturkveld. Russerne er veldig opptatt av struktur og janteloven er ikke-eksisterende. Vi var en gjeng som dro på byen med vertene våre. Russisk popmusikk. wooho! Takk og lov for at vi har røykelov i Norge. Guttene våre var ettertraktet ;)

Fra Murmansk busset vi videre til Lovozero hvor vi var på en samisk kulturkveld og sov ute i Guds frie natur. Deretter gikk ferden til Kirovsk og to netter på hotell. Kirovsk var langt fra like grått og trist som Murmansk, her hadde bygningene farger og greier. I butikkene kunne man finne absolutt alt, og juledill og annet juggel var å få kjøpt over alt. På lørdag ble vi delt opp i ulike aktivitetsgrupper. Jeg meldte meg på moderne dans, men angret tvert da jeg ble informert om at vi skulle fremføre den samme kvelden på nok en russisk-norsk kulurkveld. I hurtig takt vrikket piker fra Øytun, Kirovsks YMCA og piker og ultra feminine gutter som gikk på danseskole hoftene til ... av Michael Jackson. Med bare to timers øving ble det en komisk affære og Majliz datt sammen i latterkrampe under fremføringen, bokstavelig talt, mens jeg stod der som en forvirret røyskatt og husket ingenting.

Søndag den tjuesjette november startet ferden hjemover. Vi kjørte forbi Nikkel, hvor all vegetasjon var borte på grunn av forurensing. På den russiske tollstasjonen måtte vi ut med all bagasje og det var møysommelig passkontroll. Den russiske passkontrolløren likte lite at passet mitt hadde en knekk og advarte meg om at "neste gang blir det henda i været". Han mente og at John Olav burde fjerne hanekammen sin. Trivelig. Vi sov en natt på Svanvik folkehøyskole før vi på mandag busset den siste strekningen hjem til Øytun. Bilder kommer.