Frk.Berge: mars 2007

torsdag, mars 29, 2007

Varmen melder sin ankomst

Vi har hatt påskevær en god stund nå. Sola har skint og gitt varme til oss forfrosne øytunere. Men nå har regnet valgt hilse på. Slaps - ekte trøndervær med andre ord. Jeg vil ønske besten gratulerer med dagen som var den attende mars, og morfar som fylte år den tjuesyvende mars. Glad i dere.

Jeg kom hjem fra Finnmarksløpet sist lørdag. Det var artig å være en del av Europas lengste hundeløp; se hvordan konkurransen er organisert og hvordan hundekjørerne takler kombinasjonen av lite søvn og høy fysisk aktivitet. Selv om det ser veldig idyllisk ut å stå på sleden, er det mye slit med hunder som nekter å gå og dårlig føre. I gjennomsnitt sover hundekjørerne som er i teten to timer dagen. Mine oppgaver var først og fremst å ta imot spannene da de kom inn og å lede dem dit de skulle stå, hjelpe spannene ut av check pointet, rake halm og svare på spørsmål. Det måtte alltid være noen på vakt, tjuefire timer i døgnet, så det ble ikke så mye søvn på oss heller. Harald Tunheim som er læreren på hundekjøringslinja på skolen, vant løpet i fjor, og i år kom han på tredjeplass.

Fra tirsdag til onsdag arrangerte skolen vintermikstur for at vi skal få muligheten til å oppleve hvordan det er å gå en av de andre linjene. Vi måtte da velge en annen linje enn vår egen, så da valgte jeg hundekjøring. Turen var knallbra. Vi hadde ikke hundespann til alle, så vi byttet mellom å kjøre slede og å gå på ski. I tillegg hadde vi med fire valper som vi snørekjørte med. Å ha med hund på tur er skikkelig kos. Vi sov i furuskogen, rene bålparadiset. På kvelden sagde vi like gjerne ned et helt tre og lagde et skikkelig stort bål. For ikke å bli stekt måtte vi sitte nesten en halvmeter i fra. Da natten begynte å krype inn på oss var det bare å rulle ut soveposen og sove under åpen himmel. Finnes ikke noe bedre =)

I går kom jeg hjem fra femdagers-tur med klassen. Sola strålte og det var muligheter for både toppturer, snørekjøring og pilking. Vi lå to dager i base camp, resten av tiden var vi en klasse på vandring over fjellet. Vårtegnene var tydelige og flere steder var det lyng så langt øyet kunne se. Men ingenting er umulig for arktis. Med labyrintgåing og litt pulkbæring kom vi fornøyd fram til Stabbursnes. Jeg minner om at det blir lagt ut referat og bilder fra alle turene på http://oytun.no

torsdag, mars 08, 2007

Hei folkens!

Ikke lenge siden sist for en gangs skyld. Nå har frøkna her vinterferie =)

Fra onsdag til lørdag i forrige uke var klassen på tur i Vesterelvdalen. Vi hadde med oss tjuetre hunder fordelt på fire spann, så vi fikk prøve å kjøre hundeslede over Finnmarksvidda. Knallartig! I tillegg drev vi med snarefangst. Vinden tok tak i den ene snara mi, så rypa hadde bare vandret gjennom uten å bli fanget. Typisk! Noe må jeg jo skylde på når jeg ikke fikk noen fangst... Det var en del vind og rundt ti kalde. Sola tittet fram, det samme gjorde stjernehimmelen.

På lørdag reiste klassen hjem. Men siden buss er for pingler valgte Magnus, Anja og jeg å være igjen. Vi overnattet på samme sted nok en natt for deretter å begynne ferden over vidda mot Øytun. Det var en strabasiøs og lærerik tur. På søndagen hadde vi knallvær med strålende sol og litt vind på fjellet. Vi sov i en liten gamme, men vi var enige om at det ikke er den samme kosen som med telt. Den andre dagen gikk vi opp på fjellet igjen. Det blåste opp og vi fikk sterk kuling. Det var vanskelig å orientere, og etter en stund visste vi ikke hvor vi var. Så da gikk vi mot nord og satset på at det gikk bra. Det gjorde det! Vi kom oss ned i skogen igjen hvor vi satte opp teltet og kosefyrte så mye i innerteltet at det begynte så smått å regne i ytterteltet.

Neste dag var det opp klokken sju og klokka ti var vi avgårde igjen. Sola var med oss nok en gang og det viste seg at vi hadde kommet lenger enn vi hadde trodd. Men å komme seg ned fra fjellet var ikke lett. Noen steder var det så bratt og kronglete at vi måtte bære ned sekkene og skiene, for så å gå opp igjen og hente pulken. Magnus koste seg med å finne "trygge" steder å gå ned. Ekspedisjonskaren vår han. Savnet etter en god varm dusj og myk seng var stort, så vi valgte å gå i ett til vi var fremme på Øytun. Klokka tolv om natten rundet vi svingen inn til tunet. Turen var tipptopp. Det er noe eget med å være en vennegjeng alene på fjellet. Bare oss og naturen. Finnes ikke noe bedre.

Nå er det Finnmarksløpet som står for tur. Jeg skal være funksjonær og hjelpe til på ulike check points. På lørdag skal jeg være med og handle hundespannene fram til start. Følg med på tv-en, kanskje jeg dukker opp ;)