Det heter ikkje eg lenger, nå heter det vi

Jeg har nå vært på Øytun i ti dager, men det føles utrolig mye lenger. Det skjer noe hele tiden, og det er hele tiden nye fjes å plassere. Været er upåklagelig, over tyve grader og shorts til tider, det hadde jeg virkelig ikke trodd før jeg reiste, ikke lærerne heller i grunnen.

Fra tirsdag til onsdag denne uken var klassen min, arktis, på linjetur til et vann som heter Holmvatnet. Vi tok med oss fire polarhunder og stoppet titt og ofte for å plukke blåbær. Kvelden ble brukt til å bli kjent gjennom blant annet å fortelle unormale ting om oss selv. Eivind, stippen, fortalte at han har samlet på brevduer i garasjen sin. Han hadde på det meste 77 stykker. For å finansiere dette gikk han med avisen om morningen. Men i brevduesporten er det slik at for å få best mulig duer så må duene dopes, og inntektene fra avisruta var ikke nok lenger. Så da han begynte på videregående lot han naturen gå sin gang - hauken fikk lov til å ta dem. Siden telt er for pyser sov vi under åpen himmel. Lure meg hadde glemt å legge skoene mine i sekken, så om morningen vandret "godværsskodda" nedi dem. jaja. I tåkevær skulle vi på onsdagen øve oss på orientering, og det måtte jo så klart være min gruppe som gikk feil. Men vi kom da fram til til slutt vi og.


Anja,Therese og Ane i klassen min

Eivind, Magnus, John Olav, Stålmannen (Arnstein) og Simen. Alle fra klassen min.

På torsdag var det ut på tur nok en gang, denne gangen fellestur med hele skolen. Vi busset, og gikk deretter noen kilometer til en hytte skolen eier ved Orrosvatnet. Jeg så reinsdyr for første gang og det lå reinsdyrrevir, -knokler og andre -bein "over alt". På kvelden var det polonese, tafsedans, nei beklager... tossedans het den vel... og ulike ringdanser som stod på programmet. Og grilling såklart.

Fredagen var jeg på buldretur. For de som ikke vet det, jeg visste det i alle fall ikke, så er buldring klatring i fjellvegger som ikke er veldig høye, og uten sikring og slike ting. Klatreskills var det dårlig med hos meg, men artig var det! Jeg satt vel for det meste i blåbærlyngen og fikk en god del naturlig sminke på leppene. Denne kvelden var det Olympic games 2006. Sju land, mitt var Dagiland, konkurrerte om den gjeve gevinsten som var kake på stippehuset. Det var ikke mer enn en konkurranse som skulle til for å få oss til å strippe... Om å gjøre å få den lengste rekken med klær... Vips! så stod man der i undertøyet, bortsett fra en kar da, han hadde kun en buskkvast å gjemme seg bak ;) men ble ikke noe annet enn en andreplass på laget mitt du...

På lørdag var det på tide å gå heimat igjen. Vi vandret over Finnmarksvidda, turen var vel en drøy mil i luftlinje. Vidda var snau så langt øyet kunne se. Med andre ord svært upraktisk da jeg måtte på do. Jeg syntes vidda var ganske så monoton og trist egentlig, men den hadde da sin sjarm den og. Litt senere utpå høsten er det sikkert nydelig med alle høstfargene. Over Helletoppen bar det, og ved Altas største skiferbrudd kom det buss og hentet gjennomsvette og ganske så illeluktende øytunere.


FlytMagnus og Svensken (Adam). Begge to bor på internatet mitt.
Mia og Eliane =)

Første livstegn fra Øytun

Her kommer første livstegn fra kalde nord. Eller, kalde nord blir i grunnen litt feil. Det er ikke blitt så kaldt her enda at det gjør noe. I går var jeg på tur opp til en gamme som skolen eier, og da var det så varmt at vi kunne vandre i t-skjorte =) Gammen ligger en god times vandring fra skoleområdet og rommer plass til tolv stykker, hvis man ikke har så alt for stor intimsone da... Vi er 99 elever fordelt på syv internater oppkalt etter ulike fjell i området. På mitt internat, Bæskades, er vi 16 stykker og er fordelt på to etasjer med felles dusj, toalett, kjøkken og stue. Har det finfint vi! Jeg havnet på enerom da, til tross for at jeg skulle bo på dobbeltrom. Men jeg tror kanskje det er like greit, det er ganske intenst sosialt sett uansett.

Den første terroraksjonen ble satt i gang i går av Alta-qaida, som vi kaller oss :P Et internat stod så og si tomt da de som bodde der valgte å sove ute under åpen himmel, ved et vann ikke så langt fra skolens område. Da slo vi til må dere vite, og tok alle skoene som de hadde stående i yttergangen og gjemte de rundt omkring på tunet. Men de fikk hint om hvor de kunne finne dem da, en natursti skrevet på rim. I tillegg tok vi ut stikkontakten til komfyren deres, stjal alt dopapiret og la bestikket deres i en bolle med vann som vi plasserte i fryseren. Også snudde vi kjøleskapet, viktig å få med. Hevnen blir vel søt kan jeg tenke meg...

Naturen i Alta er skjønn, og friluftslivsmulighetene er uendelige. Her kan man fiske, padle både kajakk og kano, klatre (skolen har en egen klatrehuk), sykle, jogge, vandre på isbre og gå turer så klart i mange ulike fjellandskap. Om vinteren er det bare å spenne på seg skiene og gå på tur, enten i skiløypene, lysløypa eller til Alta sentrum om det er av interesse. Ikke så langt fra skolen er det og et skianlegg som øytunelevene er flittige brukere av. Gjett om jeg gleder meg til en skikkelig vinter for en gangs skyld! Her er nemlig været ganske så stabilt, i motsetning til Trøndelag. Er visstnok mange altaværinger som ikke eier regnklær, så det sier jo sitt om nedbørsmengden.

I morgen skal linja mi, arktis, overnatte i Skoddevare som er fjellet like bak skolen. Varre betyr fjell på samisk hvis man lurte på det. Skal lære meg orientering ordentlig, så nå blir det slutt på å gå hundreogåtti grader feil ;) Er dårlig med bilder denne gangen, men skal prøve å få lagt ut noen etterhvert som jeg får tatt de. Snakkes da folkens, og kom gjerne med noen livstegn!

It's hard too say goodbye

Alta next! En ny epoke i livet mitt er rett rundt hjørnet. Gleder meg som et lite barn på julaften, som er i ferd med å åpne opp julegaven fra mor og far. Spenningen er der, hva er det som befinner seg under det glansfulle papiret med de smilende nissene? Barnet har ingen anelse, men følelsen av at det er noe han eller hun har ønsket seg er definitivt tilstede. Sånn er det til meg og. Jeg aner ikke hva det er jeg har i vente. Opplegget vet jeg om, skjellettet, men hvordan året kommer til å utarte seg har jeg ingen anelse om. Men følelsen og forventingene om at året kommer til å bli strålende, spennende og supert er definitivt representert :D Jeg gleder meg sånn til å treffe alle sammen, både de jeg har utvekslet få og mange tastetrykk med på msn, og de jeg i dette øyeblikket ikke vet eksisterer. Samtidig er det med skuldrene senket at jeg reiser fra alle jeg har blitt så glad i. Men jeg trøster meg med at det kun er snakk om ni måneder. Bare et svangerskap det folkens! ”It’s hard too say goodbye”, synger Stage Dolls. Men min situasjon er heldigvis ikke like dramatisk som den var for Johnny. Og jeg har juleferie fra den 15. desember til 3. januar. Da forventer jeg sosiale happenings på rekke og rad!

Jeg har hatt en strålende sommer! Litt daff kan man trygt si da jeg ikke har hatt så mye å sysle med, men jeg har fått være med folket mitt, noe som jeg syntes var svært viktig før jeg skulle reise til kalde nord. Jeg ønsker alle sammen lykke til med det dere måtte ha i vente av militæret, studier, jobb, folkehøyskole, bibelskole og det jeg eventuelt har glemt å nevne ;) Det er bare å sende mail, brev og skrive kommentarer på bloggen min – jeg skal forsøke å være flink pike og oppdatere den jevnlig. Jeg vil svært gjerne høre hvordan det går med dere!

Avtaler som er gjort kommer jeg ikke til å glemme. Jeg lover! Tiden vil vise hva som skjer når jeg er tilbake igjen… Jeg er utrolig glad i dere alle sammen – ikke glem det

MEMORIES...


Tur til Nice med franskklassen høst 04

RR-leir 05 i Suldal av alle steder.

Rappelerte ned en 90 m høy demning :D

Mari og jeg fant Elvis 16.mai 05 ;)

Møtte Siri Lill for første gang i august 05. Var da ei tid det og ;)

Bussen brant opp på skoletur høsten 05. Venter på ny...

Gikk da lei av mafia etterhvert og

Dere er så diggbare!

Partners in crime! Ta vare på dere selv elsklingene mine...