"Det nytter ikke stresse"

I går kom jeg hjem fra reinflyttingstur. Vi hjalp samefamilien Gaup med reinflyttinga. Det var virkelig en opplevelse. I fire dager sov vi midt i en naturperle. Vi var omgitt av sjøen, sandstrand, alpine fjell, skogen, bekker, vann og blåbær så langt øyet kunne se. Sist vinter bodde det en mann der. Det var kun murrester etter skolen og hus. Bortsett fra noen sommerhus da. På det meste har det bodd to hundre mennesker i naturparadiset. Vi fikk ikke reinen i gjerdet før den siste dagen (fredag), så dagene før det stod vi ganske frie til å gjøre det vi ville. Det ble tid til både fjellrypejakt, blåbærtur, og å besøke samemor og hjelpe henne med å garve skinn. Hun var virkelig ei trivelig dame. Plukket og slo sennagresset gjorde vi og. Det er supert å bruke som isolasjon om vinteren.

Samene er bedagelige vesener. "Ska vi ta ein liten pause ein liten samehalvtime. Det blir fort to, tre tima". tehe. Reinen kom over fjellet på torsdag og på fredag var det bare å springe fra frokosten og hjelpe til med å jage reinen inn i reingjerdet. Skulle tro det var en krysning mellom gjess og gris som sprang forvillet i sirkel, for det var sånn det hørtes ut. Deretter ble de umerkede kalvene merket ved å skjære et merket i ørene deres. Ane i klassen spurte om det gjorde vondt. "æ vet ikkje, æ e ikkje rein, æ har aldri vært det". Kloke ord fra en vis samekar. Vi lærte oss å kaste lasso for å fange inn reinen, både den metoden de brukte og den russiske som ligner på lassokastene i film. Slakte rein gjorde jeg og. Det var i grunnen litt "godt" å rive av reinskinnet fra den døde skrotten. Dyreliket var jo så varmt. Varmt reinsblod må man prøve, men noe godt kan jeg ikke akkurat si at det var. Turen var virkelig innholdsrik. Det var et møte med en annen kultur og levemåte jeg fant fasinerende og bedagelig. "Det nytter ikkje stresse", pleier de å si. Samene har skjønt det de. Det mottoet liker jeg og å leve etter. Til tider til andres frustrajon :P

"Den glade vandrer kalles jeg"

Torsdag den syvende sptember var det duket for vandretur i alpint terreng. Flintfjellet var stedet. Dette var den første arktisturen med teltlag, og Turid, Simen og jeg delte telt og kokkelerte sammen. Hvert teltlag hadde ansvaret for hver sin hund, og vi fikk kraftkaren Mørf. Greit med et trekkdyr i oppoverbakkene, verre var det når terrenget ble stenete og jeg måtte passe på hvor jeg satt føttene mine. Stor vrikke-foten-fare for mine skjøre ankler da. Ordet "rooolig" tolket hunden som oftest som "spring!" istedet. Men jeg klarte meg finfint =)

Vandreruten la vi opp underveis. Etter lønsj den andre dagen delte vi oss opp i tre grupper for å prøve ut ulike ruter for å nå teltplassen. Majliz og jeg joina guttaboys på fiskegruppa. Men da vi kom til fiskevannet begynte klokka å tikke mot seks, og vi hadde igjen tretten kilometer å gå på to timer. Etter det kom nemlig mørket til å legge seg som et svart teppe over himmelen. Så det var bare å peise på. Men vi peiste ikke fort nok, og til slutt var det svart som ravnen. De to andre gruppene hadde ikke pustet og pest nok de heller, og vi fomlet i mørket alle sammen. Det mørke teppe var tydeligvis ikke helt tett, og regnet og vinden slo mot kinnene våre. Men vi fikk da samlet hele gjengen og slått opp leir til slutt. Den natten sov jeg godt.

Den tredje og siste dagen våknet vi opp til solskinn og utover dagen ble det godt og varmt. På slutten av turen kom vi til en bjørkeskog. Vi vandret på en bred sti omgitt av vakre bjørketrær på hver side. Etterhvert tok granskogen over. Det var noe eventyraktig over det hele. En sterk kontrast til det stenete terrenget vi hadde vandret på tidligere. Alt i alt en finfin tur.

"Vi padler kano, den strakaste veg"

Intelligente meg har klart å miste adapteren i bakken slik at den ene "tappen" som skal inn i stikkontakten knakk. Kameraet mitt har med andre ord ikke batteri for tiden. Men jeg får vel fikset det på en eller annen måte snart. Det er mange andre som er flinke til å ta bilder da, så jeg legger ut noen av dem etterhvert.

På fredag kom jeg hjem fra en fire dagers kanotur. De to første dagene padlet vi i et vann og lærte oss ulike padletak. Jeg har nå "full" kontroll på både j-tak, sveipetak, høy-telemark og krysstak. Den tredje og fjerde dagen padlet vi nedover Altaelva, fra kraftverket og ned til Øytun. Det var vel rundt tre mil. Fem kilometer den første dagen og to og en halv mil den andre. Jeg padlet med Therese, meg foran og hun bak. Vi var et bra team vi. Med en porsjon skills og en stor porsjon flaks kom vi oss fram uten å kvælve en eneste gang. Stolt. Det var nære på et par ganger da. Er kanskje ikke det lureste å snu kanoen trehundrede og seksti grader midt i et stryk. Vi så laksen som hoppet opp rett ved kanoen, Kongeørnen som fløy over oss og en fugl (husker ikke fuglenavnet) som pilte bortover vannkanten. Magisk.

Det blir lagt ut referater fra alle turene på hjemmesiden til Øytun, adressen dit er: http://www.oytun.fhs.no. Referatene finner du i menyen helt til høyre.